Slik så det aller første innlegget i denne bloggen ut! 4. mai 2005, akkurat ti år siden i dag.
Forhistorien: Fem år tidligere startet jeg "Glamourhjelpen kommer", en temmelig useriøs webtjeneste for bibliotekarstudenter og andre som trengte råd innenfor det svært utvidede og subjektivt definerte temaet glamour, og det var da jeg gikk på bibliotekskolen og lærte html og perl-programmering. Det var i år 2000. Jeg så nok behovet for litt glamour på bibliotekskolen, så navnet kom av seg selv. Jeg holdt den gående i kanskje ett år, men ettersom jeg måtte skrive alle kodene og programmere alt selv, ble det litt tidkrevende, og websiden lå derfor brakk inntil jeg oppdaget bloggmediet i april/mai 2005 og fant ut at dette var en mulighet til å ta opp tråden. Det var plutselig så mye lettere å publisere. På den tiden hadde jeg kun sett én blogg, en bibliotek-blogg som en venninne skrev litt i. Ordet "moteblogg" eksisterte ikke, og det tok nøyaktig et halvt år før jeg kom over en annen blogg skrevet av bibliotekarer, som ikke bare handlet om fag - men var noenlunde i min genre. Senere kom det jo mange flere!
Audrey Hepburn har vært skytsengel for bloggen i alle år, og hun har jo også bursdag i dag. Audrey hadde en friskhet og tidløshet over seg som jeg ville videreformidle, da jeg syntes at trender og moter osv føltes veldig tunge og kjedelige på den tiden bloggen startet. Etter den tid har jo sosiale medier virkelig eksplodert, og det er ikke lenger motebladene som regjerer og legger føringer. Man kan la seg inspirere gjennom en million kanaler, finne likesinnede, kle seg i alle mulige stiler, få tak i alt man vil for en relativt billig penge. Det er helt vanvittig hvordan utviklingen i disse mediene har gått disse ti årene hvor bloggen har eksistert. (For eksempel: Da vi giftet oss i 2006, var ikke Facebook utbredt i Norge i det hele tatt. Instagram hadde ingen hørt om. Ikke Pinterest heller. Det var nesten ingen som hadde blogg, i allefall ikke blant våre gjester. Kameratelefon hadde noen av dem, men ingen steder å publisere bilder. På bryllupsreisa var jeg innom mailen min og bloggen én gang, på en internettkafé i Firenze.)
Det har vært fint å ha et sted å få utløp for mange av mine interesser - musikk såklart (jeg har jo også to musikkblogger i tillegg), klassiske filmer, bøker, hage, te, og ikke minst reiser til New York og Paris og Toscana og Provence og andre fine steder - og dere var med da vi flyttet fra vår kjære leilighet på vårt kjære kjære Sagene og til et hus i en hage hvor vi nå trives om mulig enda bedre. Samtidig har det hele tiden vært viktig for meg å verne om privatlivet, ikke skrive hvem jeg er, hvor jeg bor, hvor jeg jobber eller hvem jeg omgås, aldri legge ut private bilder, og siden fokus i bloggen har variert fra tid til annen har det jo kommet spørsmål som "bruker du ikke parfyme lenger? det er så lenge siden du har skrevet om det" - og det viser jo kanskje avstanden mellom mitt liv og det lille jeg presenterer i bloggen, og at den kanskje ikke alltid har vært like tydelig for leserne som den har vært for meg. Jeg kan være personlig, men ikke privat. Der går det en grense. Dette er ikke en dagbok der jeg dokumenterer livet mitt. Jeg må også si at det har vært svært, svært lite negativitet omkring bloggen - jeg har så å si aldri fått sårende slemme kommentarer, nesten aldri hatt behov for å slette kommentarer, og det er ganske unikt i bloggverdenen. (De som legger ut bilder av seg selv og ikke er anonyme, er nok mer i faresonen der. All ære til dem for at de står på og ikke lar seg knekke, selv når det stormer hardt.) Takk til dere, mine kjære lesere, for at dere er så velmenende, smarte og snille!
Ti år er altså gått siden jeg satt på kontoret mitt og valgte primitiv layout, i begynnelsen rosa bakgrunn uten mønster samt lilla skrift, og svarte på glamourspørsmål fra mine venner - som var de eneste som leste bloggen de første ukene. Så ble den spredt rundt blant bibliotekarer og studenter jeg ikke kjente, via via via, etterhvert omtalt i en del magasiner og aviser, vant en "årets blogg"-konkurranse, enda mer omtalt i magasiner aviser, tv og radio, "månedens blogg" her og der, jeg fikk mange mange tilbud om samarbeid/reklame/blogging for magasiner/bloggportaler (og takket nei til alt), den ble forsket på av en medieviter, og i dag lever den i beste velgående selv om Instagram har tatt mer og mer over for bloggmediet mange steder. Antallet lesere holder seg stabilt, antallet kommentarer og tilbakemeldinger har dessverre sunket betraktelig, men selv om jeg selvfølgelig ønsker mer interaktivitet med dere, er det jo aller viktigst at dere stikker innom bloggen.
Jeg håper dere vil delta i konkurransen i forrige innlegg! For en blogg er jo ikke særlig mye uten sine lesere, budskapet må jo ha mottagere (for å snakke litt døll teori) - så herved retter jeg en stor TAKK til alle dere som stadig er innom her og leser, kommenterer, bidrar og forhåpentligvis lar dere inspirere. Uten dere, ingen blogg. Håper dere vil henge med videre!
Happy Glamourbibliotekar-day!
mvh
Glamourbibliotekaren.
0 Comments